Inne blant fjell og ved fiskerik fjord

ligger den bygd jeg har kjær.

Der mine venner og kjæreste bor,

i drømme jeg atter er der.

Vågstranda alltid i minnet vil bli,

hvor enn min reise vil ende.

Minner som alltid er gode, fordi

gleden tilbake vil vende.

Den samme glede i hjertet vil bo,

sammen med kjærlighet, vennskap og tro.

Vågstrandas skjønnhet når solen går ned

fins intet annet sted!

Derfra de fineste minner jeg har,

barndommens lykk’lige tid.

Hverdagens barnslige drømmer meg bar

inn i en verden så vid.

Gleden jeg fant i den vakre natur,

bringer meg alltid tilbake.

Opp til den nedfalne seterstøls mur,

stedet jeg ei kan forsake.

De gamle minner til hjertet vil nå,

aldri jeg glemmer det syn som jeg så:

Kveldssol som gløder i fjell som er grønt –

Aldri jeg så det så skjønt!

Tekst: Otto Reistad          Melodi: Nidelven