Våre bein er plantet på forskjellige steder i dette fantastiske værlandet vi bor i, som alltid gir oss noe å snakke om. Men snakker vi egentlig om været? Er det ikke selve livet vi beskriver gjennom værmetaforer?

Vi ser den samme himmelen, med en sol og en måne, svevende i det samme universet. Likevel kan din himmel være blå og skyfri, mens min er grå og regntung.

Min nattehimmel ble flerret av enorme, lilla lysglimt, ledsaget av en buldrende bass: Du skal ikkje sova burt uværsnatta! Våkn opp og møt dine utfordringer med naturkraftens styrke!

I dag er himmelen nyvasket og ren, og nattens tanketurbulens et blekt minne. Din soloppgang var kanskje full av lys og løfter om en regnfri, ny dag?

Vi har forskjellig ståsted, både i livet og geografien, men vi kan likevel møtes i ordene og tankenes rom, dele vårt livs status: Jeg er i livets høst, men hva er vakrere enn høstens gnistrende fargeprakt? Den rødgule paletten er full av sterke følelser, inderlig varme, glødende liv; med løfter om at i ivsårets lommer ligger det fremdeles et hav av muligheter; til å leve, til å gi, til å dele!

Synnøve Myrdal – 2014