12. Livets strikketøy

Av min tvillingsjel og hjertevenn:                                 Ingeborg Maack – 2002
Tenker de på det noen ganger – menneskene – hvordan deres livs strikketøy kjennes – eller er?

Vi fikk utdelt noen fine masker – med blanke strikkepinner til – da vi ble født – med sanser for farger og mønstre – og kraft il å bruke pinnene – som et redskap til å skape – et verdifullt, vakkert og sterkt strikketøy.

Men hvordan gikk det så? De enkle maskene skulle økes, nye farger flettes inn, garn velges. Mønsteret ble mer og mer komplisert og vanskelig. Hvor var oppskriften?

Alle mennesker leter – og leter – løper rundt og kikker – rastløst søkende etter ppskrifter på sitt livs strikketøy.  Vi er fødte strikkere uten oppskrift – alt skapes innenfra – alt ormes helt av seg selv.  Vi r en skapende kraft.  Men:  Blir så verden rundt oss en hjelp eller et hinder? Hvordan lærer vi å håndtere dette vårt livs strikketøy?

Der er mangehånde påvirkninger og læremestre – gode og dårlige – men vi ser det ikke, hva som er hva, og så går det som det må gå: Der blir frynser og hull, og det rakner. Trådene kommer i knuter og laser.  Stålull og pigger blanders inn. Noen drar i nøstene, så strikking blir umulig og maskene harde og små.  Livets strikketøy blir grått og svart og skittent.  Det blir smått og knudrete og fullt av hull.

Andres strikketøy ser så myke og vakre ut. Til slutt ønsker vi å knekke pinner – gi opp – og la drivkraften og skaperevnen dø.

Men: heldigvis – i denne forunderlige verden – i livet – som har alt – finnes der nye pinner og rustne pinner kan pusses, klirringens musikk kan gjenoppstå.  Vi kan rekke opp – begynne på nytt, plukke opp igjen det som raknet – stoppe igjen hull til broderier – velge perler, ikke pigger – finne silketråd og nøster av mykeste garn.  Vi kan velge glade farger og gjøre hullene til et vakkert mønster.

Når vi SÅ ser på livets strikketøy – etterpå – ser vi mønsteret. Kaleidoskopisk former bildet seg. Noe oppskrift på mønster finnes ikke. Strikketøyet former seg selv i takt med vårt indre liv, vårt sinn. Mønsteret er der, men vi ser det først etterpå, som et bilde på vårt indre landskap – Helt spesielt –

Finnes ikke maken – og kanskje hvis du ser godt etter, kjenner godt etter, kan livets strikketøy’s mønster fortelle deg hvem du er.  Mitt livs strikketøy er mangslungent, og bærer preg av lys og skygge, seire og nederlag, glede og sorg gjennom et langt liv. Av og til var nok strikkepinnene helt i ro. Av og til forsøkte noen å strikke for meg, eller drukne strikketøyet mitt. Men underlig nok – er pinnene like blanke og klirrende, og strikketøyet like levende og i utvikling – som de var da jeg var barn.  Kan hende det er først NÅ jeg har forstått noe av hemmeligheten med livets strikketøy – mitt og andres.

image

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s